DS Børøysund - historien
Dampskipet Børøysund fra 1908, er i dag et seilende og levende kulturminne med hjemmehavn i Oslo.
Historien om DS Børøysund
Det er Norsk Veteranskibsklub som har eid båten siden 1969 og i mer enn femti år sørget for drift, vedlikehold og restaurering av fartøyet. Alt vesentlig ved hjelp fra frivillige mannskaper, en innsats som i 2014 fikk sin anerkjennelse da Riksantikvaren fredet fartøyet. I sin lange levetid har båten tilhørt flere rederier og gjennomgått mange ombygginger før hun kom i klubbens eie.
DS Odin 1908 – 1923
Fartøyet het opprinnelig Odin og ble bygget ved Trondhjems Mekaniske Verksted (TMV) i 1908, for Trondhjems Lægtercompagni. Den var en høyst uvanlig kombinasjon av passasjer-, laste- og slepebåt, med eget postkontor og salonger. Odin ble utstyrt med TMVs egenprodusert kullfyrt kjele og trippel ekspansjon dampmaskin. Begge deler så dyktig og solid bygget at de står for fremdriften av båten den dag i dag!
Odin trafikkerte frem til 1914 for det meste i i Trondheimsfjorden med kombinerte oppdrag, og ble også tidvis utleid til andre rederier. Den hadde passasjersertifikat for 168 passasjerer, i «kortere ruter og indenskjærs fart».
Under første verdenskrig ble båten rekvirert av marinen til det norske nøytralitetsvernet. Det ble montert kanoner på for- og akterdekk, og krigsskipet Odin fungerte som bevoktningsfartøy i Ytre Trondheimsfjord under hele krigen, fra 1914 til 1918.
Etter krigen ble skipet tilbakeført til Tromhjems Lægtercompagnie, men rederiet fikk i ettertidskrigen problemer med å skaffe lønnsomme oppdrag, og i 1920 ble Odin lagt ut for salg.
DS Skjærgard 1923 – 1925
I 1923 ble hun kjøpt av Hjelma og Herdla Dampskibsselskap, et lite rederi som drev rutefart nordvest for Bergen. Båten fikk navnet Skjergard og gikk i to år i fast rute i skjærgården mellom Øygarden og Bergen. Skjergard ble ingen ubetinget suksess for rederiet.
Allerede første våren hadde skipet alvorlige uhell i forbindelse med kaitillegg, spesielt på grunn av problemer med manøvrering i maskinen. Historien sier at skipet fikk tilnavnet «Skjergardens skrekk», og i 1925 ble den lagt ut for salg.
DS Børøysund 1925 - 1960
Det var det velkjente hurtigruteselskapet Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) som overtok båten i 1925 og som døpte den om til Børøysund. Etter sundet mellom rederiets hjemstedhavn Stokmarknes og Børøya utenfor tettstedet, Børøysundet.
Før skipet seilte nordover til sitt nye fartsområde, ble det noe ombygd og modernisert ved Laxsevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri. Skipet fikk elektrisk belysning om bord, slepekroken ble fjernet, og det ble bygget et dekkshus med 1. klasse røkesalong og et par passasjerlugarer på akterdekket. Børøysund ble også noe ombygd i 1935 og i 1948. Det utseende båten fikk i 1935 er det utseende den har i dag, , bortsett fra at det var åpen bro frem til 1948, da denne ble bygget inn.
Båten ble en viktig trofast lokalbåt i Vesterålen og Lofoten, med faste ruter mellom større og mindre steder i dette omfattende og tilnærmet veiløse øyriket. Det var en meget populær båt blant publikum, rent og hyggelig ombord, ifølge muntlige kilder. Det må også ha vært en god arbeidsplass, noe en minimal utskiftning av både offiserer mannskaper tyder på.
Børøysund hadde kun 2 klasser for passasjerer. Det vanlige for litt større båter var 3 klasser, men dette var det ikke plass til om bord på lille Børøysund. Så det ble med 1. og 3. klasse, med stor forskjell på komfort, plass og pris på de to klassene. Kun ca 15% av passasjerene på denne tiden seilte på 1. klasse.
Andre verdenskrig var en vanskelig og dramatisk tid for kyst og lokalfarten, med store tap av skip og menneskeliv. Ikke bare på grunn av minefare, bombing og torpedering, men også fordi fyr og lykter i skipsleden var mørklagte. Børøysund klarte seg imidlertid bra, og selv om hun var både nedslitt og gammel, var etterkrigstidens behov for tonnasje så stor at hun fortsatte i lokaltrafikken.
I 1947-48 ble det foretatt nødvendige skrogreparasjoner ved Svolvær Mek. Verksted. Samtidig ble broen bygget inn og fordekket ombygget. Interiøret ble stort sett kledd med huntonittplater. Praktisk og hygienisk – og trist.
I dag er disse platene fjernet og interiøret er ført tilbake til slik det så ut før 1948.
DS Hyma 1960 – 1969
Utover 1950-tallet ble det mer og mer klart at et femti år gammelt kullfyrt dampskip ikke lenger var noe å satse på for rederiet. I 1960 ble båten solgt til yrkesskolen på Melbu og og omdøpt til Hyma, en forkortelse for Hadsel Yrkesskole og Maskinistaspirantavdeling. Yrkesskolen benyttet skipet hovedsaklig til opplæring av maskinistaspiranter, men det var også bl.a. tjenerkurs og navigasjonskurs om bord. Skroget ble malt grått, men ellers ble det ikke foretatt ombygninger i denne perioden.
Utover 60-tallet sank aktivitetene med båten og den ble mer og mer utdatert for undervisningen på yrkesskolen, Den videre skjebne syntes å gå mot salg for opphugging, som for de aller fleste eldre fartøyer.
DS Børøysund 1969 -
Rektor på Hadsel Yrkesskole, Harald Jenssen, ønsket det imidlertid anderledes. Han så behovet for å ta vare på selve det originale dampskipet Børøysund og dets maritime historie. Det var liten interesse for dette nordpå på den tiden, men i Oslo kom han i kontakt med en nystiftet veteranskibsklub med unge entusiaster, som også så verdien av å bevare båten.
Etter flere års samarbeid, også med bl.a. med Norsk Sjøfartsmuseum på det faglige og skipsreder Fred Olsen på det økonomiske, ble Børøysund i 1969 solgt til Norsk Veteranskibsklub for kr. 10.000-.
Samme år ble Børøysund seilt sydover til Oslo, som nå har vært båtens hjemmehavn i mer enn 50 år. Med godkjennelse fra Vesterålske Dampskibselskab fikk båten tilbake sitt gamle navn, DS Børøysund, og seiler fremdeles med dette rederiets skorsteinsmerke og baugrosetter. Og i alle disse år har det vært beinhard praksis på at det gis ett langt og ett kort støt i dampfløyta når Børøysund går til kai. Slik ankomstsignalet alltid har vært for Vesteraalskes båter.
Børøysund er i dag restaurert med utgangspunkt i slik den var i 1935. Klubben har dokumentasjon på båtens arrangement og utseende på det tidspunktet, og det har senere vært få ombygginger. Et eget restaureringsutvalg har samarbeidet nært med Riksantikvaren og andre fagmiljøer sikret vedlikehold og restaurering etter de strengeste antikvariske prinsipper.
I mer enn 50 år nå har Børøysund i sommerhalvåret seilt charterturer og åpne turer for publikum, for det meste i indre Oslofjord. Dette har gitt titusenvis av passasjerer en særegen opplevelse i kombinasjon av museumsbesøk og fjordtur. Men denne aktivitet har ikke bare vært knyttet til Oslo. Båten har nesten hver sommer deltatt i veteranskipstreff i bl.a. Gøteborg, København, Flensburg, Bergen, Risør, og ellers flere steder langs kysten av Norden og Norge. Hele fire ganger har Børøysund seilt den lange veien for å besøke sitt gamle fartsområde i Vesterålen og Lofoten. Spesielt må nevnes den to måneder lange jubileumsturen i 2008. En stor opplevelse for både mannskaper og lokalbefolkning, med bred pressedekning og festivitas på hver en kai der båten hadde anløp.
Norsk Veteranskibsklubs arbeid med drift, vedlikehold, og restaurering DS Børøysund (og DS Styrbjørn) skjer utelukkende på frivillig basis. De hundretusener av dugnadstimer som gjennom årene er nedlagt har resultert i at båten fremstår i meget god faglig restaurert stand og teknisk sertifisert for utallige seilaser med passasjerer. Ivaretar et teknisk musealt fartøy, gir publikum opplevelser gjennom drift, og samtidig formidler maritim historie. Klubbens formål.
